Jon Gisle Karlsen

Takk Jon for samarbeid over mange år i styret i Arnøy Brygge. Vil huske deg som en ærlig, snill og god mann, med humør, bred kunnskap og stor kapasitet. Du har satt varige spor. Varme tanker til din flotte familie.

Jon Gisle «Basse» Karlsen 20.12.45 22.12.23 Store sterke pappa er ikke mer Pappa, Basse, Jon Gisle Karlsen sovnet stille inn på sykehuset 22. desember, bare to dager etter at han fylte 78 år. En blodforgiftning i 2020 og påfølgende overmedisinering under lock-down, gjorde at han aldri kom seg til etterpå. Det ene overtok for det andre og han ble gradvis svakere og mer passiv. To dager før planlagt kneoperasjon fikk han et kraftig slag og ble operert. Operasjonen var vellykket, men det var antagelig for sent. Han kom seg aldri til igjen. «Det er så altfor tidlig» sier alle. Ja det var altfor tidlig, men jeg tror han har hatt et flott liv og opplevde mye, kanskje mer enn de fleste. Basse var bare 11 år da hans far døde og dermed var hans veivalg i livet bestemt. Ingen av de andre søsknene ville overta gården og han ble kastet inn i det. Han ble veldig tidlig voksen og livet besto stort sett av arbeide. Når han var 15 traff han min mor Unni, den beste, mest fjellstø og rettferdige personen jeg noen gang har møtt. De fikk oss to barna, min søster Mabel og meg. Vi vokste opp på gård, med mye jobb og slit. Det var det samme hver eneste dag, hele året rundt, alle helger og høytidsdager. Selv på Julaften måtte de i fjøset, morgen, middag og kveld. Når de kom inn kl 19:30 var det grøt og pakker. Våre foreldre jobbet døgnet rundt, livet handlet liksom om å få mat i dyrene slik at de kunne gi mat på bordet, men det var alltid tid til oss. Mamma kom alltid inn fra fjøset og fikk oss på skolen, det var alltid middag rett etter skoletid og den spiste vi alltid sammen. Når Pappa sov middag var vi alltid stille, sånn skulle det være. Pappa jobbet mye, men jeg fikk alltid være med, etter hvert måtte jeg være med og jeg lærte utrolig mye om jordbruk, dyrehold, anleggsarbeid, og i verkstedet lærte jeg meg masse om motorer og mekanikk. Jeg fikk være med å bygge nytt fjøs med masse betongarbeid, snekring osv. Pappa var en utrolig kunnskapsrik person, han var engasjert i mye og diskuterte gjerne det aller meste, og da var det alltid erfaringsbaserte eller faktabaserte argumenter som kom. Etter at bestefar døde i 1956 måtte Pappa inn i gårdsdriften for fullt. Hadde han hatt muligheten ville han nok valgt en annen retning, men at han hadde blitt gründer er det ingen tvil om. Den første traktoren på gården i nyere tid var en Ferguson TEA20 «Gråtass». Den ble etter hvert malt rød og kalt «Ho Tea». Med denne traktoren var pappa mye rundt på øya og hjalp andre med slåttonn og pløying. Etter hvert som det kom gravemaskin gravde han ut de fleste hustomter, og har satt ned de fleste septiktanker på Nordarnøy. Veiarbeid og brøyting har alltid vært en del av arbeidet på gården. Pappa søkte alltid etter mer arbeide utenom gården for å kunne ha en ansatt slik at én familie til kunne bo og leve på øya. Pappa var alltid engasjert i øya og det som skjedde rundt samfunnsutvikling, vekst og overlevelse. Etter hvert ble han oppsynsmann på Nordarnøy Kystfort «batteriet». Kaptein og Områdesjef i Heimevernet var han i mange år. Der ledet han den lokale Heimevernstyrken med base i Novika, der bygde han og soldatene også nytt HV-hus. Pappa var ordfører i Gildeskål i 1,5 periode på nittitallet der han, sammen med administrasjonen og andre politikere snudde kommuneøkonomien fra å være skakkjørt til å ha 20 millioner på fond når han gikk av. Han var ordfører samtidig som dagens ordfører var Rådmann. I Sjøfossen kraftlag, senere Sjøfossen Energi var han styremedlem i 22 år og etter hvert Styreleder de siste seks årene. Her var han med på å sikre hjemfallsretten slik at kommunen beholdt sine aksjer. Disse aksjene kunne for noen år siden selges, og er nå er grunnlaget for Gildeskål kommunes investeringsfond. Samtidig var han med på oppstarten av Fiskekroken (senere Salten N950) som styreleder, og var med på oppbyggingen av det som nå er hjørnesteinsbedriften på Arnøyene. Jeg flyttet fra øya da jeg var 16 sånn som alle andre. Jeg ville ikke overta gården, jeg likte for så vidt arbeidet, men var allergisk. Hovedgrunnen til at jeg ikke ville overta var nok likevel at jeg hadde sett hvordan mine foreldre har jobbet og slitt hele livet. De har aldri hatt skikkelig fri, de har vært på tre ferier i løpet av hele livet. Selv om de hadde det bra, så bestemte de ikke over seg selv. Dyrene bestemte hverdagen, men så fikk også mine foreldre utmerkelser for å ha levert «Elitemelk» (beste kvalitet) sammenhengene i 15 år. Gården var det mest moderne gårdsbruk i Nordland på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, men nye krav til lausdrift og kostnadene rundt dette, ble for tunge løft for mine foreldre, som da begynte å se seg om etter andre ting å leve av. Mens jeg bodde i Oslo jobbet min far med en plan for utbygging av hytter og boliger på Nordarnøy i Arnøysundet. Etter hvert ble jeg mer involvert og det ble vårt prosjekt sammen. Min kone og jeg flyttet oppover i 2005 og skulle være her i 1,5 år for å sette i gang prosjektet. Min far og jeg var ganske like, men vi hadde forskjellig erfaring og utfylte hverandre godt. Vi startet Arnøybygg, Arnøy Brygge og en del andre mindre firmaer. Det har resultert i vekst og arbeidsplasser på Arnøyene. Vi fikk 15 år sammen i voksen alder som forretnings-partnere, kollegaer og gode venner. Denne perioden i livet er jeg utrolig takknemlig for. Jeg vet at han også var veldig fornøyd med å kunne jobbe med utvikling av øya vår. Vi brukte alle pengene vi hadde på prosjektet og noe han ofte sa var: Jeg har aldri vært så blakk før, men har aldri hatt det så gøy! Min far var alltid opptatt av slekt og hvor vi kom fra. Vår familie kom til Nordarnøy i 1830 og min far var 5. generasjon på Nordarnøy. Historisk har det vært mye handel og utvikling knyttet til vår familie. Vi snakket mange ganger om å bygge opp handelsstedet igjen, men det ble det aldri noe av. I stedet ble Arnøy Brygge til, steg for seg og har utviklet seg etter behov. Nå er det igjen aktivitet samme sted som handelsstedet lå. Min far har fått mye kjeft opp igjennom årene. Når man står for noe og tror på noe har det konsekvenser. Vi har vært i mange jordskiftesaker, aldri brukt penger på advokat og aldri tapt. Vi trodde alltid på at hvis man forholder seg til fakta og ikke prøver å lure noen så går det fint. Det har ikke alltid vært like fint, men vi som var tett på ham vet at han alltid hadde gode hensikter med sine ideer og prosjekter. Han satte aldri seg selv og egen vinning først. Det var alltid de andre og samfunnet som var viktigst. Han -som jeg, ville bare at det skulle være levelig på øya. Pappa var alltid sterk og balansert, tilnærmet seg fornuftig når det stormet som verst. Store Sterke Pappa er ikke mer, men han vil alltid være med oss i de gode minnene, og de er det mange av. Hvil i fred